Samtidighetsansvar innebærer at du er ansvarlig for å følge opp barnet/ungdommen, også etter at bekymring er meldt til andre instanser.
I overgangssituasjoner mellom instanser eller personer som bistår barn og unge og deres familie kan innsatsen eller koordineringen svikte. Dette kan skje fordi den som overtar ikke er godt nok orientert om familiens situasjon. For å unngå slike brudd i oppfølgingen, og for å sikre smidige overganger med overlapping av informasjon og utprøvde tiltak, er samtidighetsansvaret avgjørende.
Samtidighetsansvar betyr at hver enkelt person og hvert tjenestested har et ansvar som strekker seg lenger enn til kun å «sende saken videre».
Dersom du fortsatt er bekymret etter at tiltak er prøvd ut, skal du snakke med samarbeidspartnere og foreldre om det du tenker på/bekymrer deg for.
Det er ditt ansvar:
• Å ta kontakt med samarbeidspartnere dersom du er bekymret for et barn/ungdom og vurderer at samarbeid er nødvendig
• Å innhente samtykke når dette påkrevd, slik at taushetsplikten ikke blir til hinder for samarbeid
• Å fortsette å arbeide med saken selv om du har meldt den videre
Dersom du er koordinator eller ansvarlig for samhandlingen, skal du:
• Holde kontakt med familien, samt sikre brukermedvirkning
• Være kontaktperson for de øvrige aktørene i nettverket
• Sikre sammenheng og oversikt over eksisterende tiltak i familien.
• Kalle inn til samarbeidsmøter
• Sikre at annen blir ansvarlig/koordinator og overtar dersom du trekker deg ut
• Huske å evaluere underveis. Hjelper tiltakene?