Om BTI – Bedre tverrfaglig innsats

Handlingsveilederen er bygd opp med utgangspunkt i Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI modellen.

BTI - Bedre Tverrfaglig Innsats

Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI-modellen, er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenester rettet mot gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til. BTI-modellen skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og foreldreinvolvering.

Tidlig innsats betyr at man skal sette inn tiltak for et menneske med en gang det er behov for det, når som helst i livsløpet. Det er viktig å forebygge mer og å avdekke vansker tidligere, hos både barn, unge og familier som vi kjenner en bekymring for. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage vansker i tidlig alder, og å oppdage vansker tidlig i en risikoutvikling, for så å sette inn målrettede tiltak. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet/ungdommen/familien, eller miljøet i barnehagen/skolen eller på fritiden som skaper utfordringer. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har derfor en sentral rolle både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene som blir iverksatt har fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt barnet/ungdommen/familien.

Samordnede tjenester handler om å bedre samarbeidet og ikke minst framdriften når kommunale basistjenester (f.eks. helsestasjon, skole, barnehage) og hjelpetjenester (f.eks. helsetjeneste, PPT, barnevern, tjenester for ungdom, SLT-koordinator) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier gjennom vansker. Med en klar struktur bidrar BTI-modellen til styrket samhandling mellom tjenester, slik at de jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.

Foreldreinvolvering handler om at foreldre/foresatte i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen på et problem. Det blir derfor lagt stor vekt på at de kommunale virksomhetene/tjenestene skal samhandle med foreldrene gjennom hjelpeprosessen, og at foreldrene skal involveres på et tidlig tidspunkt etter at bekymringen for barnet/ungdommen har oppstått. Foreldreinvolvering innebærer også at foreldre på eget initiativ kan involvere kommunale virksomheter/tjenester dersom de er bekymret for egne eller andres barn.

Involveringen av foreldre har både en etisk og faglig begrunnelse. Den etiske dreier seg om å respektere det overordnede ansvaret foreldrene eller andre foresatte har for egne barn. Det faglige dreier seg om at foreldrene ofte er en avgjørende aktør, og hjemmet en viktig arena, i det forebyggende arbeidet med barn og unge.

Vansker knyttet til fysisk og psykisk skolemiljø (§ 9A-saker)

I arbeid med 9A-saker er det ifølge Opplæringsloven skolen som har ansvaret for aktiviteten og handlingsplanen som skal utarbeides til hjelp for barnet/ungdommen. Hjelpetjenestene vil være et supplement til skolens arbeid, men kan ikke overta ansvaret som skolen har.

Grunnmodellen

BTI består av en grunnmodell med tilhørende handlingsveileder, verktøy og kompetansen til de ansatte.

Grunnmodellen i BTI beskriver hvordan samhandlingen kan legges til rette på fire forskjellige nivåer, avhengig av omfanget på vanskene som skal løses og tallet på aktører som skal involveres:

Nivå 0: Her avklarer vi om det er grunnlag for bekymringen

Nivå 1: Beskriver tiltak innenfor hver enkelt tjeneste

Nivå 2: Beskriver et enkelt tverrfaglig samarbeid, mellom to tjenester

Nivå 3: Beskriver et mer omfattende tverrfaglig samarbeid mellom flere tjenester

Nivåene og tjenestene i grunnmodellen blir bundet sammen gjennom en samarbeidsstruktur som er basert på at en sikrer at en aktør alltid har ansvar for å koordinere den tverrfaglige samhandlingen og dokumentere arbeidet som gjøres.

Handlingsveilederen er selve oppskriften på hvordan vi skal gå fram i konkrete tilfeller der vi er bekymret for barn/ungdommer/familier. Veilederen beskriver strukturene og prosessene vi skal benytte oss av i arbeidet med barn og unge, både innenfor hver enkelt tjeneste og mellom tjenestene.

Verktøyene er de konkrete hjelpemidlene vi kan og bør benytte i det daglige arbeidet med bekymringssaker. Verktøyene inkluderer spesifikke metoder eller rutiner som støtter handlingene i prosessen, helt fra fasen der vi oppdager og vurderer en bekymring og videre gjennom fasene med å avgjøre, iverksette og evaluere hjelpetiltak. Vi snakker her om alt fra konkrete tips og råd til hvordan vi samtaler med barn og unge til mal for samtykke og hvordan vi gjennomfører møter.

Kompetansen

En forutsetning for at vi kan bruke BTI-modellen, er at medarbeiderne i kommunen har kompetanse. Vi snakker da om to typer kompetanse:

Kompetanse til å forstå og bruke samarbeidsstrukturene i BTI-modellen.

Kompetanse til å utføre oppgavene som ligger innenfor de ulike prosessene i modellen. Dette innebærer at vi må ha evner til å oppdage barn/unge/familier som gir oss en bekymring, til å samtale med barn/unge og foresatte, og vi må være i stand til å gjøre oss nytte av hjelpetiltak og andre hjelpetjenester der dette er nødvendig.